Veien mot Kattnakken svinger seg så flott oppover fjellsida.
Det er bratt og en kan få følelsen av at det bærer rett til himmels.
På toppen var det reneste nasjonalromantikken med Folgefonna som bakteppe.
Velkomstkomiteen var møtt fram.
Været var vakkert og vinden holdt pusten. Så dette må være ment for en annen dag.
Vi skrev oss inn i boka og klipte på kortet.
Hjemveien la vi over Kvelve og ned Fossabrekko.
Vi var tilbake ved bilen klokka halv ti, og vi var enige om at det hadde vært en fin tur.
2 kommentarer:
Å for post du har lagt ut Elisabeth!!!!!!!
Det må ha vore ein aldeles nydeleg tur.
Håpar de ikje fekk isbetar i skallen, men det hadde vel gjerne vore fint med nokon å kjøle seg ned med :)
For en nydelig tur!
Takk for at jeg fikk "bli med".... (:
Legg inn en kommentar